Styreansvar i små AS: når blir du ansvarlig?

Nei, ikke som aksjeeier — men som styremedlem kan du bli personlig erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1 for skade du forsettlig eller uaktsomt har voldt i vervet. Den klassiske situasjonen er å pådra selskapet ny gjeld etter at du burde forstått at det ikke kunne gjøre opp. Ansvaret er individuelt, og passivitet er ikke et forsvar.

Styreverv i små selskaper tas ofte på seg som en formalitet — en venn som trenger et navn, en ektefelle som fyller en plass. Ansvaret er ikke en formalitet.

Denne guiden er del av temaet selskapsrett for små aksjeselskaper.

Hva sier loven?

Grunnlaget. Aksjeloven § 17-1 første ledd: «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»

Andre ledd utvider til medvirkere: erstatning kan også kreves av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket, og det gjelder selv om skadevolderen selv ikke kan holdes ansvarlig fordi vedkommende ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.

Merk hvem som kan kreve: «selskapet, aksjeeier eller andre». «Andre» er i praksis leverandører og kreditorer som har tapt penger.

Pliktene ansvaret måles mot. § 6-12 pålegger styret å sørge for forsvarlig organisering, fastsette planer og budsjetter i nødvendig utstrekning, holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 3-4 krever forsvarlig egenkapital og likviditet til enhver tid, og § 3-5 utløser handleplikten.

§ 3-7 andre ledd gir et eget ansvar ved ulovlige utdelinger: den som på selskapets vegne medvirker til beslutningen eller gjennomføringen, og forsto eller burde forstått at den var ulovlig, er ansvarlig for at beløpet tilbakeføres.

§ 6-27 forbyr et styremedlem å delta i behandlingen av saker der vedkommende har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse.

Hva betyr det i praksis?

Den typiske saken har samme form hver gang.

Selskapet går dårlig. Styret håper det snur. Man fortsetter å bestille varer, ta imot forskudd og påta seg forpliktelser. Selskapet går konkurs, og leverandørene fra den siste perioden får ingenting. Bostyrer eller kreditorene retter krav mot styret.

Spørsmålet retten stiller er todelt: på hvilket tidspunkt burde styret ha forstått at selskapet ikke kunne gjøre opp, og hva gjorde styret etter det tidspunktet? Å pådra ny gjeld etter det punktet er kjernen i styreansvaret.

Ansvaret er individuelt. Det bygger på din egen skyld, ikke på styrets samlede opptreden. Men det betyr ikke at du slipper unna ved å holde deg unna — å ikke møte, ikke lese sakspapirene eller ikke protestere kan i seg selv bedømmes som uaktsomt.

Å drive videre er ikke i seg selv ansvarsbetingende. Mange selskaper kommer gjennom en vanskelig periode. Det som skiller er om styret hadde et realistisk og dokumentert grunnlag for å tro at det ville gå — og om det var åpent overfor dem som ga selskapet kreditt.

Fire tiltak som beskytter deg

De koster nesten ingenting, og de er de samme fire hver gang.

Møt, og les. Fravær og uvitenhet er ikke et forsvar. Kravet i § 6-12 om å holde seg orientert om den økonomiske stillingen er personlig.

Protokollfør. Er du uenig, ta dissens og få den inn i protokollen. En dissens som ikke er skrevet ned, finnes ikke.

Følg tallene mellom årsoppgjørene. Kravet i § 3-4 gjelder til enhver tid, og det gjør kunnskapsplikten din også. Be om månedstall.

Ikke bestill mer når du er i tvil. Si fra til leverandøren i stedet. Åpenhet om situasjonen er både det redelige og det som beskytter deg — en leverandør som leverte med kunnskap om risikoen har et svakere krav.

Et eksempel

Et selskap med fire ansatte taper sin største kunde i mars. Styret består av eier, eiers ektefelle og en venn som aldri møter.

I april til august bestiller selskapet varer for 900 000 kroner. I september slås det konkurs. Leverandørene får ingenting.

For eieren: spørsmålet er om han burde forstått i mars at selskapet ikke kunne gjøre opp for høstbestillingene. Finnes det et protokollført styremøte fra mars med tall, tiltak og en realistisk plan, står han vesentlig sterkere.

For ektefellen: ansvaret vurderes selvstendig, men hun deltok i beslutningene.

For vennen som aldri møtte: fraværet er ikke et vern. Han var registrert styremedlem, hadde plikt til å holde seg orientert, og gjorde det ikke. Det er nettopp den posisjonen som er farligst — ansvaret uten innflytelsen.

Vanlige feil

• Å ta styreverv «på papiret». Ansvaret er reelt selv om deltakelsen ikke er det.
• Å ikke protokollføre. Uten protokoll finnes ingen dokumentasjon på at noe ble vurdert.
• Å bli stående registrert etter at du har trukket deg. Meld fratreden til Foretaksregisteret.
• Å blande selskapets og egen økonomi. Uttak til eier utenom utbyttereglene er en av de vanligste inngangene til ansvar.
• Å delta i saker der du er inhabil, jf. § 6-27.
• Å utsette handleplikten til regnskapet foreligger.
• Å ikke ha styreansvarsforsikring i et selskap med reelle forpliktelser.

Når bør du kontakte advokat?

Erstatningskrav mot styremedlemmer følger den alminnelige foreldelsesfristen på tre år, regnet fra da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Krav dukker derfor ofte opp lenge etter konkursen.

Ta kontakt med advokat umiddelbart når:

• Et erstatningskrav er rettet mot deg personlig. Ikke svar på det uten rådgivning, uansett hvor urimelig det virker.
• Bostyrer ber om en redegjørelse eller innkaller til samtale.
• Selskapet nærmer seg uforsvarlig egenkapital og du er usikker på hva som kreves av deg.
• Du vurderer å trekke deg fra styret i en vanskelig periode — tidspunktet og formen betyr noe.
• Det skal gjøres transaksjoner mellom selskapet og eierne.

Du finner advokater med selskapsrett som fagfelt i oversikten vår.