Overtid og arbeidstidsordninger: reglene i praksis

Ni timer per døgn og 40 per uke er lovens alminnelige arbeidstid. Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov — den kan ikke være en fast ordning. Rammene er ti timer per uke, 25 per fire uker og 200 per år, og samlet arbeidstid kan aldri overstige 13 timer i døgnet.

Arbeidstidsreglene brytes oftest ikke i onde hensikter, men fordi ingen fører oversikt. Og manglende timeoversikt er i seg selv problemet: uten den taper arbeidsgiver bevisspørsmålet om hvor mye som faktisk ble jobbet.

Denne guiden er del av temaet arbeidsrett for arbeidsgivere.

Hva sier loven?

Alminnelig arbeidstid. § 10-4 første ledd: den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.

Fjerde ledd senker grensen til ni timer per døgn og 38 timer per uke for blant annet døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, toskiftsarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager, og arbeid som innebærer at den enkelte må arbeide minst hver tredje søndag.

For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter kan arbeidstiden forlenges, men den alminnelige arbeidstiden må uansett ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager. For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst en sjuendedel av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden, avhengig av hvor belastende ordningen er.

Overtid. § 10-6 første ledd: «Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.»

Andre ledd definerer overtid som det som overstiger lovens grense for alminnelig arbeidstid. Tredje ledd krever at nødvendigheten drøftes med tillitsvalgte på forhånd, dersom det er mulig.

Fjerde ledd setter rammene: overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.

Femte ledd åpner for utvidelse ved skriftlig avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet: inntil 20 timer per sju dager, men slik at samlet overtid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker og 300 timer per 52 uker.

Sjuende ledd: overtid ut over rammen i fjerde ledd kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det.

Åttende ledd: samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager, der ukegrensen kan gjennomsnittsberegnes over åtte uker.

Hva betyr det i praksis?

Skillet mellom avtalt og alminnelig arbeidstid er viktig. Har dere avtalt 37,5 timers uke, er timene mellom 37,5 og 40 «merarbeid», ikke overtid i lovens forstand — selv om mange avtaler overtidsbetaling fra 37,5. Overtidstillegget er i stor grad avtalebasert; grensene i § 10-6 er ikke.

Kravet om «særlig og tidsavgrenset behov» er reelt. En sesongtopp, et sykdomsfravær, en leveranse med hard frist — ja. Kronisk underbemanning — nei. At de ansatte gjerne vil ha overtidsbetalingen endrer ikke dette. Er behovet varig, er svaret å bemanne opp — eventuelt med midlertidig ansettelse hvis grunnlaget for det er til stede.

13-timersgrensen er absolutt i det daglige. Den gjelder samlet arbeidstid, altså alminnelig arbeidstid pluss overtid samme døgn.

Et regneeksempel

En bedrift uten tariffavtale har en leveranse som ryker. Fem ansatte jobber tolv timer daglig, mandag til fredag, i tre uker.

Alminnelig arbeidstid er ni timer per døgn. Overtid blir da tre timer per dag, altså 15 timer per uke.

Det er over grensen på ti timer per sju dager allerede i uke én. Etter tre uker er det 45 timer overtid, mot en ramme på 25 timer per fire sammenhengende uker.

Bedriften kan ikke løse dette ved å be de ansatte samtykke — sjuende ledd gjelder overtid ut over fjerde ledds ramme, og forutsetter samtykke i det enkelte tilfellet, ikke en generell forhåndsaksept i arbeidsavtalen. Uten tariffavtale er utvidelsen i femte ledd ikke tilgjengelig, og veien videre går via søknad til Arbeidstilsynet — eller via å bemanne opp.

Vanlige feil

• Å ikke føre oversikt over arbeidstiden. Plikten til å ha oversikt er selvstendig, og manglende oversikt gjør at du taper enhver senere diskusjon om timetall.
• Å bruke overtid som permanent bemanningsstrategi. Det bryter med kravet om «særlig og tidsavgrenset behov», uansett hvor godt det betales.
• Å tro at samtykke i arbeidsavtalen holder. Samtykke til overtid ut over rammen må gis i det enkelte tilfellet.
• Å glemme 13-timersgrensen når det står på som verst.
• Å ikke drøfte med tillitsvalgte. Kravet gjelder «dersom det er mulig», og terskelen for at det er mulig er lav.
• Å blande sammen merarbeid og overtid i timelistene, slik at ingen ser når lovens grense faktisk passeres.
• Å tro at «ledende eller særlig uavhengig stilling» dekker de fleste. Unntaket fra arbeidstidskapittelet gjelder en snever gruppe, og det er den reelle graden av selvstendighet over egen arbeidstid som avgjør — ikke stillingstittelen eller at det står i arbeidsavtalen. Feilklassifisering her er blant de dyreste å rette opp, fordi etterbetalingskravet gjelder hele perioden.

Når bør du kontakte advokat?

Arbeidstidsbrudd har ikke en søksmålsfrist som løper mot deg på samme måte som en oppsigelse. Risikoen er en annen: Arbeidstilsynet fører tilsyn med disse reglene og kan gi pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og alvorlige brudd kan få strafferettslige følger. I tillegg blir manglende timeoversikt gjerne et bevisproblem i etterfølgende lønnskrav.

Ta kontakt med advokat eller Arbeidstilsynet når:

• Dere trenger gjennomsnittsberegning av arbeidstiden eller en alternativ arbeidstidsordning.
• Dere vurderer å søke om utvidet overtid.
• Dere har beredskapsvakt og er usikre på hvor mye som skal regnes med.
• En ansatt krever etterbetaling for overtid over lengre tid.
• Arbeidstilsynet har varslet tilsyn eller pålegg.

Du finner advokater med arbeidsrett som fagfelt i oversikten vår.