Aksjonæravtale: de fem klausulene som betyr noe

Aksjeloven regulerer forholdet mellom selskapet og eierne — i liten grad forholdet mellom eierne. Det er der gründerkonfliktene oppstår. Fem klausuler avgjør om avtalen er verdt noe: vranglåsmekanisme, innløsning når noen slutter, forkjøps- og medsalgsrett, verdsettelsesmetode, og vetoretter.

En aksjonæravtale er lett å utsette fordi den handler om ting ingen tror vil skje. Den er også umulig å forhandle rettferdig når de tingene først har skjedd.

Denne guiden er del av temaet selskapsrett for små aksjeselskaper.

Hva sier loven?

Lite — og det er poenget.

Aksjeloven regulerer selskapets organisering: at generalforsamlingen er øverste myndighet etter § 5-1, at styret forvalter etter § 6-12, at selskapet skal ha et styre etter § 6-1, og hvordan utbytte besluttes etter § 8-2.

Den sier derimot ingenting om hva som skjer når to eiere med femti prosent hver er uenige om alt. Den sier ingenting om at en medgründer som slutter etter seks måneder bør beholde mindre enn halve selskapet. Og den fastsetter ingen metode for å verdsette aksjer når noen skal ut.

Aksjonæravtalen er en alminnelig avtale mellom aksjeeierne. Den binder partene, ikke selskapet, den er ikke offentlig, og den kan regulere alt loven overlater til dem. Der loven er ufravikelig, går loven foran.

De fem klausulene

1. Vranglås. Hva skjer når dere ikke blir enige? To eiere med femti prosent hver kan ikke overstemme hverandre, og aksjeloven har ingen løsning. Uten en mekanisme står selskapet stille til noen gir seg — og i mellomtiden kan ingen ansette, investere eller signere større avtaler.

Vanlige mekanismer: en avtalt eskaleringsprosess med mekling, en uavhengig oppmann med avgjørende stemme i visse saker, eller en kjøp/salg-klausul der den ene setter en pris og den andre velger om hen vil kjøpe eller selge til den prisen.

2. Innløsning når noen slutter. I et selskap der verdien ligger i eiernes arbeidsinnsats, er det urimelig at en som trekker seg ut tidlig beholder full eierandel. Løsningen er opptjening over tid: eierandelen «låses opp» gradvis, og selskapet eller de øvrige eierne kan innløse den delen som ikke er opptjent.

Skill mellom den som slutter frivillig, den som blir syk, og den som misligholder grovt. Prisen bør være ulik i de tre tilfellene.

3. Forkjøpsrett og medsalgsrett. Hvem kan kjøpe når noen vil selge, og til hvilken pris? Og kan minoriteten bli med ut på samme vilkår hvis flertallet selger til en ekstern kjøper? Uten medsalgsrett kan en majoritetseier selge seg ut med god pris og etterlate minoriteten med en ny og ukjent partner.

4. Verdsettelse. Avtal metoden mens dere er enige. Etterpå er metoden konflikten. Enten en formel — et multiplum av omsetning eller resultat, med definerte tall — eller en prosedyre for å oppnevne en uavhengig verdsetter, med en regel for hvem som betaler.

5. Vetoretter og styresammensetning. Hvilke beslutninger krever enighet uansett eierandel? Typisk: nye eiere, opptak av lån over en grense, salg av virksomheten, endring av lønn til eiere som jobber i selskapet, og utbytte. Og hvem har rett til å utpeke styremedlemmer?

Et eksempel

To gründere stifter et selskap femti/femti. Etter fjorten måneder vil den ene ut for å ta fast jobb. Selskapet har da en omsetning på 2,4 millioner og noe opparbeidet verdi.

Uten aksjonæravtale: hun beholder femti prosent. Den som blir igjen jobber videre i årevis og bygger verdien, mens halve gevinsten tilfaller en som sluttet etter fjorten måneder. Skal hun kjøpes ut, finnes ingen avtalt pris og ingen metode — og ingen plikt for henne til å selge.

Med en opptjeningsklausul over fire år: etter fjorten måneder er rundt 29 prosent av hennes andel opptjent, altså i overkant av 14 prosent av selskapet. Resten kan innløses til en avtalt pris. Den som blir igjen eier da rundt 86 prosent og kan hente inn en ny partner.

Forskjellen er én klausul, skrevet på en dag da begge trodde de skulle jobbe sammen i ti år.

Vanlige feil

• Å utsette avtalen til «vi har tid». Den tiden kommer aldri, og etterpå er forhandlingen umulig.
• Å hoppe over vranglåsklausulen fordi «vi er jo enige». Det er nettopp derfor den kan skrives nå.
• Å ikke ha opptjening i et selskap der verdien er eiernes arbeid.
• Å avtale «markedspris» uten metode. Det er ikke en verdsettelsesklausul, det er en utsettelse av konflikten.
• Å glemme hva som skjer ved død, sykdom eller skilsmisse. Aksjer går i arv og inngår i delingsoppgjør.
• Å blande avtalen og vedtektene. Noen mekanismer bør inn i vedtektene for å binde selskapet; resten hører hjemme i avtalen.
• Å ikke oppdatere avtalen når det kommer nye eiere. En ny eier som ikke har tiltrådt avtalen er ikke bundet av den, og et krav om tiltredelse bør derfor stå både i avtalen og i vedtektenes samtykkeklausul.

Når bør du kontakte advokat?

Ingen frister løper her, men avtalens verdi faller raskt med tiden: den er verdt mest før noe har skjedd og nesten ingenting etter at konflikten er i gang.

Ta kontakt med advokat når:

• Dere er to eller flere eiere og skal stifte selskap — se starte AS.
• Eierandelene er like, eller nær like.
• Verdien i selskapet ligger i eiernes egen innsats.
• Det skal komme nye eiere eller investorer inn.
• En eier vil ut, og det ikke finnes en avtale.
• Avtalen skal samordnes med vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett eller samtykke.

Du finner advokater med selskapsrett som fagfelt i oversikten vår.