Purregebyr og inkassosalær — hva kan du kreve?

Alle inkassogebyrer er brøkdeler av inkassosatsen: en tjuedel for purring og inkassovarsel, tre tjuedeler for betalingsoppfordring. Satsen justeres hvert år med virkning fra 1. januar, så kronebeløpene endres. Og retten til kostnadsdekning faller helt bort hvis skyldneren hadde en innsigelse det var rimelig grunn til å få vurdert.

Gebyrsatsene står ikke i inkassoloven, men i forskriften — og de er relative, ikke absolutte. Det er derfor et beløp du husker fra i fjor sannsynligvis er feil i år.

Denne guiden er del av temaet ubetalte fakturaer, purring og inkasso.

Hva sier loven?

Retten til kostnadsdekning. Inkassoloven § 17 første ledd: «Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.»

Andre ledd er begrensningen som betyr mest: kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, med mindre skyldneren burde satt dem fram tidligere.

Videre kan fordringshaveren ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.

Satsene. Beløpene står i inkassoforskriften. § 1-1 tredje ledd fastsetter inkassosatsen, og § 1-2 angir gebyrene som brøkdeler av den:

• Purring: en tjuedel av inkassosatsen.
• Inkassovarsel: en tjuedel av inkassosatsen.
• Betalingsoppfordring sendt av fordringshaveren selv: tre tjuedeler av inkassosatsen, når skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager satt i et tidligere varsel.

God inkassoskikk. § 8 gjelder også ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke metoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Hva betyr det i praksis?

Satsen justeres 1. januar hvert år. Den følger utviklingen i konsumprisindeksen. Fordi alle gebyrene er brøkdeler av den, endres alle beløpene samtidig. Sjekk gjeldende sats hos Finanstilsynet i januar, og oppdater malene dine da.

Brøkene, ikke kronebeløpene, er det du bør huske. En tjuedel og tre tjuedeler holder seg; kronebeløpene gjør det ikke.

Innsigelsesregelen er streng. Kommer det en innsigelse det var rimelig grunn til å få vurdert, faller kostnadskravet bort — også for det som allerede var påløpt. Det er derfor § 10 krever at tvil om kravets rettmessighet skal være vurdert før betalingsoppfordringen sendes.

Å sende mange purringer gir ikke mange gebyrer. Regelverket begrenser hvor mange varsler som gir grunnlag for gebyr.

Et regneeksempel

En faktura på 42 000 kroner forfaller. Kunden betaler ikke. Du sender purring etter 14 dager, deretter inkassovarsel, og til slutt en betalingsoppfordring når varselfristen er ute.

Regn i brøker av inkassosatsen: purring 1/20, inkassovarsel 1/20, betalingsoppfordring 3/20. Til sammen 5/20, altså en fjerdedel av inkassosatsen.

Med en inkassosats i størrelsesorden 750 kroner utgjør det i underkant av 190 kroner i gebyrer — pluss forsinkelsesrente fra forfall og standardkompensasjonen på 40 euro omregnet til kroner, siden dette er et næringsforhold.

Poenget er proporsjonene: gebyrene er små, renten og standardkompensasjonen betyr mer, og hovedstolen betyr mest. Gebyrene er ikke der for å tjene penger — de er der for å dekke kostnaden ved å purre. Å bygge et krav rundt dem er både dårlig økonomi og en invitasjon til innsigelser.

Når inkassobyrået kommer inn

Bruker du et inkassobyrå, endres bildet. Byrået har egne salærsatser, også de fastsatt som brøkdeler av inkassosatsen i inkassoforskriften, og de trappes opp etter hvor stort kravet er og hvor langt saken har kommet.

Tre ting er verdt å vite før du oversender.

Salærene er ikke frie. De er regulert, og de har et tak. Et byrå kan ikke kreve hva det vil av skyldneren — men det kan avtale hva som helst med deg om hva du selv skal betale hvis saken ikke fører fram.

Oversendelse for tidlig ødelegger kostnadskravet. Har skyldneren betalt innen fristen i inkassovarselet, kan du ikke kreve erstatning for byråets vederlag. Vent til fristen faktisk er ute.

Byrået er ditt ansikt utad. Kravet om god inkassoskikk gjelder byrået, men konsekvensene av en dårlig håndtert sak — en kunde du mister, et omdømmeproblem — rammer deg.

For et enkeltstående krav mot en kunde du vil beholde, er egen inndriving fram til forliksrådet ofte både billigere og bedre. For volum av små, ubestridte krav er byrå som regel riktig.

Vanlige feil

• Å bruke fjorårets kronebeløp. Satsen endres 1. januar.
• Å kreve gebyr for hver eneste purring. Antallet er begrenset.
• Å fortsette å legge på gebyrer etter en innsigelse. Da mister du hele kostnadskravet.
• Å kreve inkassosalær når kunden betalte innen varselfristen.
• Å blande gebyrer og renter i ett beløp. Spesifiser postene, ellers blir kravet bestridt.
• Å kreve «administrasjonsgebyr» eller «håndteringsgebyr» uten hjemmel. Det som kan kreves er det forskriften angir.

Når bør du kontakte advokat?

Gebyrspørsmålet i seg selv er sjelden verdt bistand — beløpene er små. Det som er verdt oppmerksomhet er innsigelsesregelen, fordi den kan slette hele kostnadskravet ditt og signalisere at saken egentlig er en tvist.

Ta kontakt med advokat når:

• Kunden har kommet med en innsigelse og du er usikker på om den var rimelig grunn til å få vurdert.
• Kunden bestrider gebyrene og truer med klage til Finanstilsynet eller Forbrukertilsynet.
• Du driver inn krav regelmessig og vurderer om virksomheten din krever inkassobevilling.
• Saken skal videre til forliksrådet, og du vil ha sakskostnadene med i kravet.

Du finner advokater med inkasso og tvisteløsning som fagfelt i oversikten vår.