Forsinkelsesrente: sats, beregning og når den løper

Fra forfallsdagen, uten at noe må avtales — forutsatt at forfallsdatoen var fastsatt på forhånd. Er den ikke det, løper renten fra 30 dager etter skriftlig påkrav. Satsen fastsettes hvert halvår som Norges Banks styringsrente pluss minst åtte prosentpoeng, og i næringsforhold kan du kreve en standardkompensasjon i tillegg.

Forsinkelsesrenten er en av de få rettighetene du har uten å ha forhandlet den. Den er også en av dem som oftest ikke kreves, fordi mange tror den forutsetter en klausul i avtalen.

Denne guiden er del av temaet ubetalte fakturaer, purring og inkasso.

Hva sier loven?

Vilkåret. Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd: fordringshaveren kan kreve rente etter loven når kravet ikke innfris ved forfall. «Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.»

Påkrav kan sendes elektronisk dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt det. Og det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.

Betalingsfristen mellom virksomheter. § 2 a: ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt. Skal det gjennomføres en kontrollprosedyre før betalingskrav kan fremsettes, skal den ikke overstige 30 dager fra mottak, om ikke annet er uttrykkelig avtalt.

Satsen. § 3 første ledd: satsen fastsettes hvert halvår til en fast prosent årlig rente, som skal svare til «den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng».

Samme paragraf: endring i satsen får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.

Standardkompensasjonen. § 3 a: når du kan kreve forsinkelsesrente etter § 2, kan du også kreve en kompensasjon for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro, fastsatt i norske kroner ved forskrift. Reglene kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.

Hva betyr det i praksis?

Sett alltid forfallsdato på fakturaen. Det er den ene handlingen som avgjør om renten løper fra dag én eller først 30 dager etter et påkrav du kanskje aldri sender.

Satsen er ikke fast over tid. Fordi den justeres 1. januar og 1. juli, og fordi endringen også treffer eldre krav, må en forsinkelse som strekker seg over et halvårsskifte regnes i to perioder. Dette er den vanligste regnefeilen.

Gjeldende sats står ikke i denne teksten. En rentesats i brødtekst er feil innen året er omme. Den oppdaterte satsen, med datoen den gjelder fra og lenke til kilden, ligger på verktøysiden vår for forsinkelsesrente.

Standardkompensasjonen er bare for næring. Overfor forbrukere gjelder den ikke. I bedriftsforhold kommer den i tillegg til renten, og den kan ikke avtales bort til din ulempe. Den kommer også i tillegg til purregebyrene, som følger et eget regelverk.

Et regneeksempel

En faktura på 240 000 kroner forfaller 20. mai. Kunden betaler 10. september — 113 dager for sent.

Renten løper fra 20. mai fordi forfallsdatoen var avtalt. Men perioden krysser 1. juli, så beregningen deles i to: fra 20. mai til 30. juni med den satsen som gjaldt i første halvår, og fra 1. juli til 10. september med den nye satsen.

Med en sats rundt tolv prosent årlig utgjør 113 dager i overkant av 8 900 kroner. I tillegg kommer standardkompensasjonen, siden dette er et næringsforhold.

Regner du med én sats for hele perioden, bommer du med noen hundre kroner — lite i seg selv, men nok til at kunden kan bestride beregningen og trekke saken ut. Bruk kalkulatoren, og oppgi hvilken sats du har brukt for hvilken periode i kravet ditt.

Slik regner du det ut

Formelen er enkel; det er periodedelingen som gjør den fiklete.

Rente = hovedstol × sats × antall dager ÷ 365

Fire ting å passe på:

Tell dagene fra og med dagen etter forfall, til og med betalingsdagen. Er du usikker, bruk en datokalkulator — en dags avvik i et stort krav er lett å bestride.

Del i perioder ved hvert halvårsskifte. Krysser forsinkelsen 1. januar eller 1. juli, regner du hver periode for seg med sin egen sats og legger sammen.

Regn av hovedstolen, ikke av totalen. Gebyrer og standardkompensasjon er ikke rentebærende hovedstol. Renter av renter krever eget grunnlag.

Ved delbetalinger regner du av restbeløpet fra betalingsdagen. Betaler kunden halve fakturaen etter to måneder, løper renten på hele beløpet i to måneder og på halvparten deretter.

Ta med i kravet: hovedstol, hvilken sats du har brukt for hvilken periode, antall dager, rentebeløpet, gebyrer med hjemmel, og standardkompensasjonen. En spesifisert oppstilling blir sjelden bestridt; et rundt beløp uten forklaring blir det ofte.

Vanlige feil

  • Å ikke sette forfallsdato. Da må du sende påkrav og vente 30 dager før renten løper.
  • Å bruke én sats over et halvårsskifte.
  • Å tro at renten krever avtale. Den følger av loven.
  • Å glemme standardkompensasjonen i bedriftsforhold — den kommer i tillegg.
  • Å skrive satsen inn i avtaler og standardtekster. Den endres to ganger i året; henvis til loven i stedet.
  • Å kreve rente når forsinkelsen skyldes deg. Har du sendt feil faktura eller ikke levert, løper ikke renten.
  • Å avtale 90 dagers betalingsfrist uten å si det uttrykkelig. Hovedregelen mellom virksomheter er 60 dager.

Når bør du kontakte advokat?

Rentekravet i seg selv trenger sjelden bistand. Fristen som betyr noe er foreldelsesfristen på tre år for hovedkravet — renten deler i praksis skjebne med det. Se foreldelse.

Ta kontakt med advokat når:

  • Kunden bestrider hovedkravet, slik at rentespørsmålet blir en del av en større tvist.
  • Avtalen har en egen renteklausul som avviker fra loven, og dere er uenige om hvilken som gjelder.
  • Motparten er utenlandsk, der andre lands regler og direktivets frister kan komme inn.
  • Kravet gjelder et offentlig organ, der egne regler om betalingsfrister gjelder.

Du finner advokater med inkasso og tvisteløsning som fagfelt i oversikten vår.

Vanlige spørsmål

Må forsinkelsesrente avtales?

Nei. Retten følger av forsinkelsesrenteloven og gjelder uavhengig av hva avtalen sier. Du kan avtale en høyere rente, men lovens sats gjelder når ingenting er avtalt.

Når begynner renten å løpe?

Fra forfallsdagen når den er fastsatt i forveien. Er det ingen avtalt forfallsdato, løper renten fra 30 dager etter at du har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.

Hvordan fastsettes satsen?

Den fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, og skal svare til Norges Banks styringsrente per de samme datoene tillagt minst åtte prosentpoeng. Se verktøysiden for gjeldende sats med dato.

Hva er standardkompensasjon?

Et fast beløp tilsvarende 40 euro, fastsatt i norske kroner ved forskrift, som kan kreves i tillegg til renten ved forsinket betaling i næringsforhold. Det gjelder ikke overfor forbrukere.

Kan vi avtale lengre betalingsfrist enn 60 dager?

Bare hvis det er uttrykkelig avtalt. Hovedregelen for avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester er at betalingsfristen ikke skal overstige 60 dager, jf. § 2 a.

Hva skjer når satsen endres midt i perioden?

Endringen får virkning fra ikrafttredelsen også for krav der du hadde rett til rente fra før. Renten regnes altså med den satsen som gjaldt i hver periode, ikke med én sats for hele forsinkelsen.

Denne guiden er del av temaet Ubetalte fakturaer, purring og inkasso.

Relaterte artikler

Har du dette spørsmålet i din egen sak?

Still spørsmålet til Jussy med dine egne detaljer. Du får svar med henvisning til paragrafene det bygger på — og du kan redigere spørsmålet før du sender det.

«Hvor mye forsinkelsesrente kan jeg kreve på en ubetalt faktura?»

Gratis å prøve. Ingen kredittkort.

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Still spørsmålet ditt her — gratis, med kildehenvisninger fra Lovdata.

Veiledende informasjon, ikke juridisk rådgivning.
Spørsmål lagres anonymt for å forbedre tjenesten. Les mer

Dette er informasjon, ikke juridisk rådgivning. For komplekse saker bør du alltid konsultere en advokat.