Samboeravtale vs ektepakt: hva passer dere?

De to dokumentene løser motsatte problemer. Ektefeller har allerede likedeling og arverett etter loven, og ektepakten brukes for å gjøre unntak fra det. Samboere har ingen delingsordning i det hele tatt, og samboeravtalen bygger opp et vern som ellers ikke finnes. Derfor kan de heller ikke byttes ut med hverandre.

Spørsmålet «trenger vi samboeravtale eller ektepakt» har egentlig et enkelt svar: det avhenger av om dere er gift. Det interessante spørsmålet er hva hver av dem faktisk gjør — og hva ingen av dem gjør.

Denne guiden er del av temaet arv, testament og familieøkonomi.

Hva sier loven?

Ektefeller har en ferdig ordning. Ekteskapsloven § 58: ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld. § 59 gir rett til å holde utenfor verdier som klart kan føres tilbake til det man eide før ekteskapet eller senere har arvet. Til dette kommer arverett etter arveloven § 8 og rett til uskifte etter § 14.

Ektepakten er unntaksverktøyet. Ekteskapsloven § 42 lar ektefeller avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling. Formkravene i § 54 er strenge: skriftlig, begge signerer samtidig, i nærvær av to vitner som begge har godtatt og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt. For rettsvern mot kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret, jf. § 55.

Samboere har ingen ordning. Det finnes ingen samboerlov. Rettighetene er spredt:

• Arveloven § 12: samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde arver fire ganger folketrygdens grunnbeløp — og denne arven går foran livsarvingenes pliktdel. Uten felles barn: ingen arverett.
• § 32: uskifterett, men bare med felles barn, og bare med felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk.
• Husstandsfellesskapsloven § 3: ved brudd kan én part, når sterke grunner taler for det, få rett til å overta felles bolig og innbo. Loven gjelder etter § 1 bare når dere har bodd sammen i minst to år eller har felles barn.
• Sameigelova § 2: «Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar.»

Det siste er standardregelen som slår inn i fravær av avtale — og den er grunnen til at den som har betalt mest taper mest på å ikke skrive noe ned.

Ingen formkrav for samboeravtalen. Den er en alminnelig avtale. Det gjør den enkel å lage, og det legger hele vekten på innholdet.

Hva betyr det i praksis?

Samboeravtalen er et bevisdokument. Den viktigste jobben den gjør er å slå fast eierandelene i boligen mens dere fortsatt er enige om dem. Uten den avgjøres spørsmålet ti år senere, av to som husker ulikt, om penger ingen har kvittering på.

Ektepakten er et unntaksdokument. Den er nødvendig når dere vil noe annet enn likedeling. Er det derimot bare verdier fra før ekteskapet eller arv dere vil beskytte, gjør skjevdelingsretten i § 59 mye av jobben allerede — forutsatt at dere kan dokumentere sammenhengen. Se skifteoppgjør ved skilsmisse.

Ingen av dem regulerer arv. Dette er den vanligste misforståelsen. Samboeravtalen gjelder mens dere lever og ved brudd. Ektepakten gjelder formuesordningen. Skal noen arve mer enn loven gir, kreves testament — med sine egne formkrav, se testament: formkravene.

Å gifte seg er også et alternativ. Det løser arv, uskifte og deling på én gang. Men likedeling passer ikke alle, særlig ikke når én part har vesentlig større verdier med inn — og da er man tilbake til ektepakt.

Et eksempel

To samboere kjøper leilighet. Hun betaler 70 prosent av egenkapitalen, han 30. Hjemmelen tinglyses 50/50 fordi det er enklest. De har ikke felles barn.

Uten avtale, ved brudd: utgangspunktet er hjemmelen, altså halvparten hver. Hun må bevise at egenkapitalen skulle gi henne mer enn tinglysingen viser — en tvist med usikkert utfall.

Uten avtale, ved dødsfall: hans andel går til hans arvinger. Hun arver ingenting, fordi de ikke har felles barn. Har de bodd sammen i mer enn to år, kan hun etter husstandsfellesskapsloven § 2 kreve å overta andelen når særlige grunner taler for det — men hun må betale for den, i en situasjon der husholdningen nettopp mistet en inntekt.

Med samboeravtale som fastsetter eierandelene til 70/30 og sier hvordan avdrag behandles, er bruddet et regnestykke.

Med samboeravtale og gjensidig testament er begge situasjonene løst.

Hadde de vært gift, ville leiligheten inngått i likedelingen, og hun ville hatt arverett og uskifterett uten å skrive noe som helst. Prisen er at likedelingen også gjelder alt annet — og at hun måtte skrevet ektepakt for å holde egenkapitalen utenfor.

Vanlige feil

• Å tro at samboerskap gir rettigheter som ligner ekteskap. Det gjør det ikke, og antall år endrer ingenting.
• Å tinglyse 50/50 fordi det er enkelt når egenkapitalen er ulik. Hjemmelen er utgangspunktet for hva du eier.
• Å regne med at avdrag gir eierandel. Uten avtale gjør de som regel ikke det.
• Å tro at avtalen ordner arven. Det krever testament — og uten felles barn arver samboere ingenting.
• Å skrive ektepakt uten å følge formkravene. Signering hver for seg, eller med vitnene på ulike tidspunkter, gjør den ugyldig.
• Å glemme å tinglyse ektepakten. Da mangler den rettsvern mot kreditorer, som ofte er hele poenget.
• Å la avtalen bli stående i ti år. Boligkjøp, barn, arv og oppussing endrer forutsetningene.

Når bør du kontakte advokat?

En avtale mellom to som eier omtrent like mye dekkes godt av samboeravtalemalen vår. Detaljene om hva som bør stå i den finner du i samboeravtale: hva bør stå i den, og ektepaktsiden i ektepakt og særeie.

Ta kontakt med advokat når:

• Egenkapitalen er svært ulik, og eierandelene skal avvike vesentlig fra hjemmelen.
• En av dere har næringsvirksomhet den andre bidrar i uten å eie.
• Det finnes særkullsbarn, og boligen er den største verdien.
• Det er kausjon eller gjeld der bare den ene er ansvarlig utad.
• Ektepakten skal virke ulikt ved skilsmisse og ved død.
• Dere har eiendeler i utlandet.

Du finner advokater med arv og familierett som fagfelt i oversikten vår.