Avtaleloven § 36: når settes et vilkår til side?

Bare når det ville virke urimelig eller stride mot god forretningsskikk å gjøre det gjeldende — vurdert ut fra innholdet, partenes stilling, forholdene ved inngåelsen og det som har skjedd siden. Mellom to profesjonelle parter er terskelen høy. § 36 er en sikkerhetsventil, ikke en angrerett på en dårlig forhandling.

Avtaleloven § 36 er den mest påberopte og minst vellykkede bestemmelsen i norsk kontraktsrett mellom næringsdrivende. Det er verdt å vite hvorfor, både når du vurderer å bruke den og når du blir møtt med den.

Denne guiden er del av temaet kontrakter og avtaler i næringslivet.

Hva sier loven?

Avtaleloven § 36 i sin helhet er kort:

«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.»

Og videre: «Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.»

Tredje ledd utvider virkeområdet til handelsbruk og annen kontraktrettslig sedvane.

Tre ting følger av ordlyden.

Rettsfølgen er fleksibel. Avtalen kan settes til side «helt eller delvis», eller endres. Retten kan altså justere et vilkår i stedet for å fjerne det.

Vurderingen er sammensatt. Fire momenter nevnes uttrykkelig, og de trekker ikke nødvendigvis i samme retning.

Senere forhold teller. Dette skiller § 36 fra de øvrige ugyldighetsreglene i avtaleloven kapittel 3, som ser på situasjonen ved inngåelsen.

Hva betyr det i praksis?

Partenes stilling er ofte avgjørende. Regelen ble laget med tanke på styrkeforskjeller. To likeverdige bedrifter med hver sin rådgiver får sjelden medhold; en liten leverandør mot en dominerende kjede på kjedens standardvilkår er en annen sak.

Ubalanse alene er ikke nok. Avtaler er ofte skjeve, og en dårlig pris er ikke urimelig i lovens forstand. Det som teller er kombinasjonen: et strengt vilkår, en svak part, en inngåelse uten reell forhandling, og gjerne en utvikling ingen forutså.

Senere forhold er den delen folk overser. Et vilkår som var forsvarlig i 2023 kan bli urimelig hvis forutsetningene endrer seg dramatisk. Men terskelen er høy også her — alminnelig markedsrisiko er noe partene bærer selv.

Typiske vilkår som prøves: ansvarsbegrensninger som i realiteten fjerner ethvert ansvar, dagbøter uten øvre tak, lange bindingstider med automatisk fornyelse, ensidige endringsklausuler, og prisreguleringer som bare kan gå én vei.

Et eksempel

En liten IT-leverandør signerer en driftsavtale med en større kunde på kundens standardvilkår. Avtalen har en klausul om at kunden ensidig kan endre tjenesteomfanget, mens prisen ligger fast i tre år.

To år inn har omfanget vokst betydelig. Leverandøren taper penger på hver måned.

Fører § 36 fram? Sannsynligvis ikke uten videre. Leverandøren er profesjonell, hadde anledning til å be om en prisjusteringsmekanisme, og signerte.

Det som kunne endre bildet er kombinasjonen: at klausulen var skjult i et vedlegg, at leverandøren ikke hadde reell forhandlingsmulighet, og at kunden har brukt endringsadgangen på en måte som ligger klart utenfor det partene forutsatte. Da er det ikke prisen som er urimelig — det er hvordan den ensidige adgangen er utøvd.

Merk hvilken vei argumentet går: det er sjelden vilkåret alene, og nesten alltid vilkåret sammen med hvordan det er brukt.

De andre ugyldighetsreglene — som ofte passer bedre

§ 36 er den brede sikkerhetsventilen, men avtaleloven kapittel 3 har mer presise regler, og de fører oftere fram fordi de har konkrete vilkår.

**§ 32 — feilskrift.** Den som har avgitt en viljeserklæring som ved feilskrift eller lignende feiltakelse har fått et annet innhold enn tilsiktet, er ikke bundet av innholdet, dersom mottakeren innså eller burde innse at det forelå en feiltakelse. Dette er regelen for prisen med en null for mye, når motparten måtte skjønne at det var en tastefeil.

**§ 33 — redelighet og god tro.** En erklæring binder ikke dersom det på grunn av omstendigheter som forelå da mottakeren fikk kunnskap om den, og som han må antas å ha kjent til, ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende.

Merk hva § 33 ikke er. Den er ikke uklarhetsregelen om at tvetydige vilkår tolkes mot den som skrev dem. Det prinsippet finnes i norsk rett, men det følger av rettspraksis og tolkningslære, ikke av en paragraf i avtaleloven. Blander du de to, siterer du feil hjemmel — og det svekker argumentet ditt før det er prøvd.

I praksis: ta først stilling til hva avtalen skal tolkes til å bety, deretter om en presis ugyldighetsregel passer, og først til slutt om § 36 er aktuell.

Vanlige feil

• Å planlegge for § 36. Signerer du med en tanke om at regelen redder deg, har du tatt en risiko som nesten aldri innfris. Forhandle vilkåret i stedet.
• Å bruke den som første argument. En påstand om urimelighet svekker ofte de sterkere argumentene dine om tolkning eller mislighold.
• Å tro at «jeg leste ikke vilkårene» holder. Det gjør det ikke alene, men skjulte eller overraskende vilkår i standardavtaler teller med.
• Å blande sammen § 36 og forbrukervernet. Overfor forbrukere finnes strengere regler i markedsføringsloven og forbrukerkjøpsloven — de gjelder ikke mellom bedrifter.
• Å avtale bort regelen. Det er ikke mulig.
• Å vente. Har du oppfylt avtalen uten innsigelser i årevis, svekker det påstanden om at den er urimelig.

Når bør du kontakte advokat?

§ 36 er en helhetsvurdering, og den er vanskelig å vurdere på egen hånd nettopp fordi den ikke har klare vilkår. Det finnes ingen egen frist knyttet til bestemmelsen, men det underliggende kravet ditt kan foreldes etter den alminnelige treårsfristen — så tiden er ikke nøytral.

Ta kontakt med advokat når:

• Du blir møtt med et vilkår du mener er urimelig, og beløpet er vesentlig.
• Motparten påberoper § 36 mot en av dine egne klausuler.
• Du skriver standardvilkår som skal brukes mot mange små motparter — da er det verdt å vite hvor grensen går før du står i saken.
• Avtalen har en ensidig endrings- eller prisklausul som er blitt brukt på en måte partene ikke forutså.
• Du vurderer å stanse egen oppfyllelse under henvisning til at vilkåret er urimelig. Det er en beslutning med reell risiko.

Du finner advokater med kontraktsrett som fagfelt i oversikten vår.